{"id":1692,"date":"2022-06-30T16:01:00","date_gmt":"2022-06-30T16:01:00","guid":{"rendered":"http:\/\/hugin.fsu.fi\/?p=1692"},"modified":"2022-06-27T16:02:32","modified_gmt":"2022-06-27T16:02:32","slug":"intervju-med-janne-aasebo-johnsen-om-a-skrive-manus-i-dialog-med-barn","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/hugin.fsu.fi\/index.php\/2022\/06\/30\/intervju-med-janne-aasebo-johnsen-om-a-skrive-manus-i-dialog-med-barn\/","title":{"rendered":"Intervju med Janne Aaseb\u00f8 Johnsen om \u00e5 skrive manus i dialog med barn","gt_translate_keys":[{"key":"rendered","format":"text"}]},"content":{"rendered":"\n
\"\"
Foto av: Norsk Amat\u00f8rteaterforbund<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Janne Aaseb\u00f8 Johnsen forteller om skriveprosessen hun har v\u00e6rt gjennom i Hugin\/Munin-prosjektet. Hennes scenetekst \u00abJeg tegner utenfor rammene\u00bb er utarbeidet i samarbeid med tre ulike barne- og ungdomsgrupper i Lillehammer.<\/em>

<\/p>\n\n\n\n


\u2013 Kan du si noe om hva som gjorde at du ble interessert i \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 dette prosjektet?<\/strong>
Jeg ble oppfordret til \u00e5 delta av min organisasjon Norsk Amat\u00f8rteaterforbund (NATF). Jeg tror det er fordi jeg i de siste seks \u00e5rene har utarbeidet skuespill sammen med barn og unge i\u00a0Kulturhjerte<\/a>. Kulturhjerte er en m\u00f8teplass og utviklingsarena for barn og ungdom p\u00e5 Lillehammer. Barna og ungdommene er b\u00e5de nybosatte flyktninger og barn som er f\u00f8dt i Norge. I l\u00f8pet av et skole\u00e5r skaper vi en teaterforestilling basert p\u00e5 kulturuttrykk fra alles opprinnelsesland.

<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Hva tenker du er spesielt med \u00e5 skrive for denne m\u00e5lgruppa (9-15 \u00e5r)?<\/strong>
Det f\u00f8rste jeg tenker p\u00e5 er at antallet skuespillere ikke er gitt p\u00e5 forh\u00e5nd. Da m\u00e5 skuespillet skrives slik at det er fleksibilitet i antall roller. Det som er spesielt med Hugin\/Muninprosjektet er at skuespillet skulle utvikles i samarbeid med barn og unge. Det betyr at de ideene og tankene til referansegruppene skal tas p\u00e5 alvor og de m\u00e5 kunne kjenne seg igjen.

<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Hvordan har arbeidet med referansegruppa v\u00e6rt for deg som dramatiker?<\/strong>
Jeg har v\u00e6rt s\u00e5 heldig at jeg har hatt med unge fra tre forskjellige grupper. Kulturhjerte, Ungdomslaget Henrik Wergelands minne og Lillehammer amat\u00f8rteater. Det er veldig spennende \u00e5 h\u00f8re hva ungdommene tenker, og de har hatt s\u00e5 kloke innspill.

<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Kan du skrive litt om hvordan du har jobbet med de unge?<\/strong>
Vi startet opp med et helgekurs under Teaterdagene p\u00e5 Lillehammer i september 2021. I tillegg leverte en av ungdommene i Lillehammer amat\u00f8rteater, Mina T\u00f8mmerberg, en novelle om identitet som ble en viktig del av skuespillet. Deretter har vi hatt samtaler og gjennomlesninger underveis. Mina har v\u00e6rt med hele tiden, gjennom at hun har lest alle versjoner av stykket.

<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Hva er erfaringene dine fra\u00a0de felles dramatikerm\u00f8tene med svenske og finske dramatikere?<\/strong>
Det er veldig nyttig \u00e5 m\u00f8te andre dramatikere og det har v\u00e6rt veldig spennende \u00e5 h\u00f8re om hvordan manus utvikles i de tre landene. Det har v\u00e6rt givende \u00e5 kunne lese de andre sine manus. Siden jeg skal oversette manusene fra svensk til norsk har det v\u00e6rt ekstra spennende \u00e5 f\u00f8lge prosessen til de andre.

<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Hva har v\u00e6rt vanskeligst i skriveperioden?<\/strong>
Det vanskeligste er rett og slett korona. Jeg kunne ikke ha s\u00e5 mange samlinger med alle som jeg ville.

<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Hva har gitt deg glede, innsikt, overraskelse eller utvikling underveis?<\/strong>
Det som gir mest glede er \u00e5 utvikle tekst sammen med ungdommene og det har v\u00e6rt stas \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 bruke et undervisningopplegg om ytringsfrihet som Norsk Pen har utviklet.

<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Hvordan tror du teksten vil t\u00e5le reisen videre til andre teatergrupper og i andre land?<\/strong>
Jeg tror teksten t\u00e5ler \u00e5 bli tolket av andre teatergrupper i alle de tre landene. Jeg har skrevet om identitet og viktigheten av \u00e5 kunne uttrykke seg kunstnerisk.

<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Har du tips til andre som skal skrive for barn og unge akt\u00f8rer?<\/strong>
Jeg tror det er lurt \u00e5 bli godt kjent og metoden mener jeg er \u00e5 bruke ulike teater\u00f8velser. S\u00e5 tror jeg det er viktig \u00e5 lese forskjellige skuespill som er skrevet for barn og unge. Og ikke minst, se mange forestillinger.

<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Hva savner du selv i utvalget av dramatikk som kan spilles av og for barn og unge?<\/strong>
jeg savner muligheten til \u00e5 tilpasse skuespillet til gruppene som skal spille. Det betyr \u00e5 kunne v\u00e6re fleksibel med hensyn til antall roller og replikker. Det er ogs\u00e5 \u00f8nskelig med skuespill hvor det er mer enn en hovedrolleinnehaver. Det er fint \u00e5 gi alle som vil ha, en replikk.

<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Kan du nevne et teaterstykke som har betydd mye for deg?<\/strong>
Det er helt umulig \u00e5 velge bare ett, s\u00e5 jeg tillater meg \u00e5 nevne tre.\u00a0\u00abMio min Mio\u00bb<\/a>\u00a0av Astrid Lindgren, \u00abSommarboken\u00bb av Tove Jansson og\u00a0\u00abReisen til julestjernen\u00bb<\/a>\u00a0av Sverre Brandt og Johan August Halvorsen.
<\/p>\n\n\n\n

Les Jannes manus \u00abJeg tegner utenfor rammene\u00bb<\/h2>\n\n\n\n

Stykket kan spilles av barn og unge fra 9\u201315 \u00e5r og er veldig fleksibelt i forhold til antall akt\u00f8rer (mellom 8 og 35 deltakere).<\/strong><\/p>\n\n\n\n

G\u00e5 til nettsida til Hugin\/Munin-prosjektet for \u00e5 lese mer og bestille manus til lesing og fremf\u00f8ring.<\/p>\n\n\n\n

Klikk her for \u00e5 lese synopsis av de fem manusene<\/a><\/p>\n\n\n\n

Hva skjer n\u00e5r sang, dans og teater blir presset ut av skolen fordi det viktigste har blitt \u00e5 gj\u00f8re det bra p\u00e5 regionale, nasjonale og internasjonale tester? Hva skjer n\u00e5r identiteten til et ungt menneske ikke f\u00e5r ord, men blir en dialog med seg selv fordi det ikke lenger er tid for undring? Hva skjer n\u00e5r elever blir tall i en konkurranse det ikke er mulig \u00e5 vinne?<\/p>\n\n\n\n

Svaret p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene vises i denne sceneteksten og heldigvis er det en l\u00e6rer som forst\u00e5r hvor viktig det er \u00e5 jobbe kreativt. \u00abJeg tegner utenfor rammene\u00bb er en scenetekst som er utarbeidet i samarbeid med tre ulike barne- og ungdomsgrupper i Lillehammer, Norge; Kulturhjerte, Lillehammer amat\u00f8rteater og ungdomslaget Henrik Wergelands minne.<\/p>\n\n\n\n

Stykket kan spilles av barn og unge fra 9\u201315 \u00e5r og det er veldig fleksibelt n\u00e5r det gjelder antall akt\u00f8rer (mellom 8 og 35 deltakere).

<\/p>\n\n\n\n

Bakgrunn: Janne Aaseb\u00f8 Johnsen<\/h4>\n\n\n\n

Janne Aaseb\u00f8 Johnsen er rektor, forfatter, dramatiker og forlegger. Hun har skrevet 55 b\u00f8ker for barn og unge og 13 skuespill. Hun er fast dramatiker for Kulturhjerte p\u00e5 Lillehammer (https:\/\/kulturhjerte.no). Kulturhjerte er en m\u00f8teplass og en utviklingsarena for unge og voksne Lillehamringer fra hele verden. De m\u00f8tes hver uke og lager forestillinger som skal vise hvem de er. Janne er styreleder i Norsk amat\u00f8rteaterforbund og styremedlem i Lillehammer amat\u00f8rteater og i Dramas.<\/p>\n\n\n\n

Referansegrupper for Hugin\/Munin-prosjektet til Janne er barn og unge fra Kulturhjerte, Lillehammer amat\u00f8rteater og ungdomslaget Henrik Wergelands minne.<\/p>\n","protected":false,"gt_translate_keys":[{"key":"rendered","format":"html"}]},"excerpt":{"rendered":"

Janne Aaseb\u00f8 Johnsen forteller om skriveprosessen hun har v\u00e6rt gjennom i Hugin\/Munin-prosjektet. Hennes scenetekst \u00abJeg tegner utenfor rammene\u00bb er utarbeidet i samarbeid med tre ulike barne- og ungdomsgrupper i Lillehammer. \u2013 Kan du si noe om hva som gjorde at du ble interessert i \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 dette prosjektet?Jeg ble oppfordret til \u00e5 delta av […]<\/p>\n","protected":false,"gt_translate_keys":[{"key":"rendered","format":"html"}]},"author":4,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1692","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"gt_translate_keys":[{"key":"link","format":"url"}],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/hugin.fsu.fi\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1692","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/hugin.fsu.fi\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/hugin.fsu.fi\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hugin.fsu.fi\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hugin.fsu.fi\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1692"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/hugin.fsu.fi\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1692\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1709,"href":"https:\/\/hugin.fsu.fi\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1692\/revisions\/1709"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/hugin.fsu.fi\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1692"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/hugin.fsu.fi\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1692"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/hugin.fsu.fi\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1692"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}