{"id":1687,"date":"2022-06-27T14:57:37","date_gmt":"2022-06-27T14:57:37","guid":{"rendered":"http:\/\/hugin.fsu.fi\/?p=1687"},"modified":"2022-06-29T08:33:01","modified_gmt":"2022-06-29T08:33:01","slug":"intervju-med-maria-petronella-muri-nygren-om-a-skrive-manus-i-dialog-med-barn","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/hugin.fsu.fi\/index.php\/2022\/06\/27\/intervju-med-maria-petronella-muri-nygren-om-a-skrive-manus-i-dialog-med-barn\/","title":{"rendered":"Intervju med Maria Petronella Muri Nygren om \u00e5 skrive manus i dialog med barn","gt_translate_keys":[{"key":"rendered","format":"text"}]},"content":{"rendered":"\n

<\/h1>\n\n\n\n
\n\n\n\n
\"\"
Foto av: Nicolas Tourrenc<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Les om skriveprosessen til Maria Petronella Muri Nygren, som ble valgt ut som den norske dramatikeren i Hugin\/Munin-prosjektet. Med ideer og innblanding fra barna i teatergruppa hun er instrukt\u00f8r for, har Maria skrevet stykket \u00abPlastelinabrann og skyldklump i magen\u00bb.<\/em>

H\u00f8sten 2021 lyste Dramas ut et oppdrag om \u00e5 skrive et manus for barn og unge. Skriveperioden skulle vare fra oktober 2021 til april 2022. Som en del av oppdraget skulle dramatikeren ha kontakt med barn i m\u00e5lgruppa, og m\u00f8te dramatikere fra Sverige og Finland. Til den norske delen av prosjektet kom hele 42 s\u00f8knader. Dramatikeren som ble valgt ut, var Maria Petronella Muri Nygren.
<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Kan du si noe om hva som gjorde at du ble interessert i \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 dette prosjektet?<\/strong>
De siste ti \u00e5rene har jeg jobbet med barn og teater, som instrukt\u00f8r, skuespiller eller dramatiker. I l\u00f8pet av den tida har jeg utviklet en brennende interesse for \u00e5 skape godt teater og gode teatertekster for denne m\u00e5lgruppa. Fordi det finnes s\u00e5 lite tekst tilpasset barn og ungdom, har jeg de siste \u00e5ra m\u00e5ttet skrive scenetekst til mine grupper.<\/p>\n\n\n\n

Noen ganger har jeg samarbeidet med dem og de har kommet med forslag, noen ganger lytter jeg bare til hva som opptar dem og noen ganger kommer det fra egen inspirasjon. Jeg har med andre ord jobbet p\u00e5 den m\u00e5ten som prosjektet \u00f8nsket i ti \u00e5r, s\u00e5 dette var jo et dr\u00f8mmeprosjekt for meg.<\/p>\n\n\n\n


\u2013 Hva tenker du er spesielt med \u00e5 skrive for denne m\u00e5lgruppa (9-15 \u00e5r)?<\/strong>
I utgangspunktet kan det v\u00e6re  krevende \u00e5 skrive for et s\u00e5 bredt aldersspenn. Det er ikke gitt at en 9-\u00e5ring er interessert i det samme som en 15-\u00e5ring. Det de har til felles, er at de vil bli tatt p\u00e5 alvor. De vil ha tilpassa utfordringer og de vil engasjeres i historien. Da kan man ikke sette opp \u00abAnnie\u00bb og \u00abHakkebakkeskogen\u00bb for n-te gang, for det treffer dem ikke og utfordringene er ikke tilpassa.<\/p>\n\n\n\n

Barn vet mer enn de gjorde f\u00f8r. Det har internett s\u00f8rga for. Derfor kjenner de til flere perspektiver og flere historier, og vi m\u00e5 m\u00f8te dem p\u00e5 dette. Samtidig m\u00e5 vi bevare leken og fantasien. Som med alle andre m\u00e5lgrupper er de veldig individuelle, b\u00e5de i modning, kompetanse, ferdighet og interesse, s\u00e5 tenker jeg man m\u00e5 omg\u00e5s dem og lytte til hva de brenner for og hvilke historier de vil fortelle.<\/p>\n\n\n\n


\u2013 Hvordan har arbeidet med referansegruppa v\u00e6rt for deg som dramatiker?<\/strong>
Det har v\u00e6rt veldig g\u00f8y. Jeg gikk inn med et tomt hode. Tenkte at jeg utelukkende skulle la meg inspirere av m\u00e5lgruppa. Jeg spurte dem hva slags teater de ville spille. Og det var alt fra historiske stykker om 2. verdenskrig til ei ku som satt fast i tyggegummi. Feltet var med andre ord ganske spredt.<\/p>\n\n\n\n

Da f\u00f8rsteutkastet var skrevet, m\u00f8ttes vi for en gjennomlesning. Da var de interessert i helt andre detaljer enn jeg hadde tenkt og historien ble plutselig snudd p\u00e5 hodet. Jeg trodde den skulle handle om klima og flyktningkrisen, men de hang seg veldig opp i denne broren, s\u00e5 da skj\u00f8nte jeg fort at det var der historien l\u00e5, mellom Lilo og broren. De var veldig opptatte av hvordan han d\u00f8de og at det m\u00e5tte v\u00e6re Lilos skyld.

S\u00e5 arbeidet har v\u00e6rt som rafting, jeg m\u00e5tte flyte p\u00e5 de b\u00f8lgene og svingene som kom, for \u00e5 ikke falle ut i elva. Til slutt var det viktig \u00e5 holde p\u00e5 min egen integritet som kunstner i det. Derfor var det viktig at jeg skrev alene den siste perioden.<\/p>\n\n\n\n


\u2013 Hvilke erfaringer fikk du fra de felles dramatikerm\u00f8tene med svenske og finske dramatikere?<\/strong>
Det er litt ulike st\u00f8rrelser p\u00e5 teatergruppene, og det kan virke som om det i andre land er litt andre forventninger til hvordan barna jobber. Dramatikerne fra Sverige og Finland fikk blant annet litt bakoversveis da de fikk h\u00f8re at barn i Norge spiller stykker p\u00e5 to akter over flere timer.<\/p>\n\n\n\n


\u2013 Hva har v\u00e6rt vanskeligst i skriveperioden?<\/strong>
\u00c5 holde p\u00e5 meg selv og egen integritet. Mange har ment mye om teksten: 25 barn, dramatikere og dramaturger fra flere land. Jeg har heldigvis hatt Jesper Halle som dramaturg i innspurten, som et holdepunkt n\u00e5r jeg har f\u00f8lt meg p\u00e5 b\u00e6rtur.

\u2013 Hva har gitt deg glede, innsikt, overraskelse eller utvikling underveis?<\/strong>
Jeg syns det er g\u00f8y hvordan teksten har blitt, jeg ante jo ikke hva jeg skulle skrive. Etter f\u00f8rste samling trodde jeg at jeg skulle skrive om klimakrise og barns bekymring rundt det. Det ble noe annet.

Barna har dytta hodet mitt i ulike retninger og jeg opplever at jeg selv har blitt mer leken underveis. S\u00e5 gir det meg voldsom glede \u00e5 jobbe med tekst med disse barna og se dem engasjere seg i tekstutvikling. H\u00e5per de blir inspirert til \u00e5 skrive masse dramatikk i fremtiden.

\u2013 Hvordan tror du teksten vil t\u00e5le reisen videre til andre teatergrupper (og andre land)?<\/strong>
Jeg tror den vil t\u00e5le det fint.

Det er forskjell p\u00e5 st\u00f8rrelsen p\u00e5 gruppene i Sverige, Finland og Norge, s\u00e5 jeg er spent p\u00e5 om de finner grupper med nok skuespillere. Kanskje vil noen la seg skremme av det ekstravagante i dr\u00f8mmen. Man skal jo inn i en hval og rundt med et tog, s\u00e5 det kan bli vanskelig \u00e5 gj\u00f8re det helt realistisk scenografisk. Men hvis man har overskudd til \u00e5 tenke et mer abstrakt scenerom og alternative l\u00f8sninger, s\u00e5 tror jeg det skal g\u00e5 veldig fint.

Jeg h\u00e5per Lilo lever godt i andre land, for det er en veldig fin historie som jeg h\u00e5per blir spilt mye. Og jeg tror mange barn vil kose seg med alle rollene.


\u2013 Hva savner du selv i utvalget av dramatikk som kan spilles av og for barn og unge?<\/strong><\/p>\n\n\n\n